Queen Elizabeth National Park (QENP) ble opprettet i 1952 under navnet Kazinga National Park. Da dronning Elizabeth besøkte Uganda i 1954, ble navnet endret til Queen Elizabeth til ære for henne. Parken ligger i Den vestlige riftdalen, som strekker seg fra Nord-Uganda til Mosambik. Queen Elizabeth nasjonalpark er den nest største nasjonalparken i Uganda (etter Murchison Falls), og her finner man 619 ulike fuglearter og 95 pattedyrarter.
Krokodiller har ikke fantes i parken på over 8000 år, sannsynligvis på grunn av giftig aske fra lokale vulkaner. Men, de siste årene har det blitt sett krokodiller i Kazinga Channel, som er en 40 kilometer lange kanal som binder sammen Lake George og Lake Albert. Parken er kjent for tre-klatrende løver, som man spesielt kan se i Ishasha i den sørlige delen. Landskapet i parken er variert, med gress-savanne, regnskog og innsjøer. De to største innsjøene er Lake George og Lake Albert, og parken også har flere små krater-sjøer. Noen av disse er saltsjøer, og mye av saltet som brukes i Uganda kommer herfra. Oppsummert er safari i Queen Elizabeth mye mer enn den tradisjonelle «game drive» på savannen!
Du kan spore sjimpanser i Kyambura Gorge, oppleve dyrelivet i den vakre Maramagambo forest, reise på båtsafari i Kazinga Channel, besøke vakre krater-sjøer, lære om hvordan salt utvinnes i saltsjøene, se falmingo i Lake Katwe eller nyte fersk fisk i en av de 13 fiskelandsbyene i parken.
Denne gangen hadde vi i familien Oluka bare satt av tid til en game drive. Den gjorde vi i området som heter Kasenyi planes, som ligger nord i parken. Det var bare en kort kjøretur fra The Elephant Home, hvor vi bodde (det kan du lese mer om her). Uheldigvis fikk safari-bilen en spiker i det ene dekket på vei for å hente oss, så den fantastiske soloppgangen opplevde vi fra bensinstasjonen…
Juli er tørketid i denne delen av Uganda, og i år har det vært tørrere enn vanlig. De fleste stedene vi var på hadde det ikke regnet på over to måneder. Så det var tørt og veldig støvete! Et tips- ikke gå med hvit shorts, som jeg gjorde… Jeg tviler på om den blir helt hvit igjen noen gang!
Bøfler og vortesvin var det mange av, og masse fugler! Vi likte spesielt godt å se flokkene av weaver birds (jeg har ikke lyktes i å finne ut hva de heter på norsk- om noen av dere som leser vet det, så gi beskjed!) som fløy i flotte formasjoner. Ikke så lett å få gode bilder av mange små fugler på en gang, men vi gjorde i alle fall et forsøk:
På denne type safari vil vi jo veldig gjerne se noen av de store kattene. Denne gangen var vi heldige og fikk se en leopard! Det var første gang noen av oss så en leopard i fart (en gang i Murchison Falls så vi en som sov i et tre). Det var en stor opplevelse- og dessverre ikke så enkelt å få et godt bilde av… Løver derimot var vi ikke så heldige å få se denne gangen. Men slik er det på safari- vi er i villmarka, og det er ingen garanti for at man får sett alle dyrene man gjerne ville. Derfor kan det lønne seg å sette av tid til flere turer i parken, kanskje både på morgenen og kvelden.
I QENP er det to ulike antiloper- vannbukk og Uganda kob. Det er flotte dyr! Guiden fortalte at vannbukkene nesten aldri blir spist av løver eller leoparder, fordi de skiller ut et kjemikalie i kroppen når de blir jaget, som gjør at kjøttet smaker vondt. Uganda kob er Ugandas nasjonaldyr og finnes på landets våpenskjold (sammen med krontranen, som er nasjonalfuglen, og som du også ser i flagget).
Halvveis ute i turen stoppa vi på et sted med noen suvenirbutikker og spiste vår medbrakte frokost. Her var det utsikt til en saltsjø, og etter frokost kjørte vi ned. Det var interessant å se hvordan de utvinner salt her. Familiene som jobber her driver ikke med jordbruk eller annet, men har drevet utvinning av salt i generasjoner, og hver familie har sin del av innsjøen som de drifter. Saltet fra denne sjøen brukes stort sett til dyr, mens salt fra andre saltsjøer i nærheten også raffineres videre og brukes som bordsalt.
Til slutt var det bar ett dyr vi virkelig savnet- elefantene! Hadde vi tatt båtturen på Kazinga Channel på ettermiddagen, hadde vi garantert sett elefanter nede ved vannet, men vi hadde planlagt å kjøre videre til Fort Portal etter lunsj. Så, guiden vår tok oss med på en vei som gikk langs kanalen. Vi kjørte og kjørte, så vannbukker, vortesvin og villsvin. Noen elefanter langt borte på andre bredden av kanalen så vi, men ikke noen nærmere. Nei, sa guiden, vi er nok for seine. Det er varmt, og de har gått ned til kanalen for å drikke vann. Litt slukøret snudde vi for å kjøre tilbake, og plutselig utbrøt guiden: God is great! Der stod en hel familie elefanter og venta på å gå over veien. Er de ikke fine?
Helt til slutt, på andre sida av veien for familien over, så vi en elefantmor, en litt stor unge, og en helt nyfødt unge. Mora holdt den nyfødte opp med snabelen og rista på den, og vi måtte til slutt konkludere med at ungen mest sannsynlig var død. Etter en kort tid tok mora ungen i snabelen og gikk mot vannet. Guiden vår trodde at hun kanskje ville prøve å vekke den opp ved å bade den der. Det var en spesiell opplevelse- både stort å få være vitne til noe så dramatisk, og samtidig veldig trist.
Det var sannsynligvis sommerens eneste safari for oss, men vi håper å få med oss flere på safari rundt årsskiftet- da er det Kidepo nasjonalpark vi skal utforske! Programmet for nyttårsturen finner du her!
Comments